Star Nutrition!

Jeg rett og slett elsker Star Nutrition fra Gymgrossisten. Når jeg handler noe som helst treningsrelatert er det alltid fra Gymgrossisten, og jeg har aldri vært mer fornøyd med noe kosttilskudd og prestasjonsytere enn jeg er med SN. For det første er det de alle første proteinshakene jeg har smakt, som faktisk smaker GODT. Det samme synes jeg de andre pulverproduktene deres gjør.
10952286_1549405375309057_1198230824_n
Jeg kjøpte det i fjor, men siden jeg ikke trente noe særlig da, bare litt her og der, har jeg ikke tatt de i bruk før nå, følte det ville vært sløsing og penger ut av vinduet, men nå som jeg faktisk trener og er motivert, har jeg begynt å bruke de. Merker forskjell allerede, både på utholdenhet og styrke, og ikke minst energi.

Om morgenen tar jeg 1 Shape tablett + 5gr BCAA med lime + 2 kre-alkalyn (eller 5gr Kreatin monohydrat)

Om ettermiddagen: 1 Shape
Før trening: 5gr BCAA + 2 kre-alkalyn (eller 5gr kreatin monohydrat) + 10gr PWO rush med ferskensmak (30 min før trening)

Og rett etter trening: Lean recovery med appelsin. Den er ikke noe god da,men helt grei.

Og på kvelden: 1 Shape + 2 ZMA.

Nå er ikke jeg noen ekspert, så det finnes sikkert bedre sammensetninger. Men det funker, er veldig fornøyd. Og har 1-3 proteinshaker mellom måltider. Prøver å spise så ren mat som mulig nå. Idag hadde jeg noe så enkelt som hjemmelagede karbonader med chips av søtpotet i ovnen, en frisk salat og kokte grønnsaker med hvitløks»saus» av gresk yoghurt, sitron og hvitløkspulver ved siden. Var veldig godt.

Halil tror jo at siden jeg spiser så mye mer enn han nå, så spiser jeg MYE. Men jeg spiser mye frukt, mye grønnsaker, og prøver å spise en ren middag, han lager middagen så den er som nevnt ikke så sunn som jeg skulle ønske. Men jeg holder meg allikevel minst 500 kcal i underskudd, det tror jo ikke han på i og med at jeg som nevnt spiser mye :p Men jeg lesser på med grønnsaker, og det kan man i bunn og grunn spise så mye man vil av.

Jeg målte meg idag, og veide meg. Jeg er absolutt ikke fornøyd, ikke på langt nær, jeg skal nå ikke måle eller veie meg mer enn en gang i uken, og håper jeg ser resultater raskt. Iallefall at det forsvinner noen cm. Vet jeg må kjøre på, holde kosten osv, men det er jammen ikke lett! Det hadde nok vært enklere hadde Halil vært opptatt av kosthold, men han sine middager er så usunne, selv om han med enkle grep kunne gjort det mye sunnere. Lage mat på et annet vis enn fritert i olje f.eks. Prøvde å foreslå at vi kunne lage separate middager, det falt dog ikke i god jord, og han mente han skulle klare å lage sunnere mat. Nå trener jeg jo en del da, og spiser et par fruktsalater / salater og grønnsaker igjennom dagen, så en middag med litt høyere kaloriinnhold er ikke noen krise, men føler liksom ikke det er nødvendig å spise mer usunt enn nødvendig. Igår vet jeg middagen min inneholdt rundt 660 kcal, da hadde jeg forbrent 1476 kcal på trening bare, så helt ok. Vi får se fremover. Jeg skal iallefall ikke gi meg denne gangen 🙂

Reklamer

Treig vektnedgang, men….

Jeg har denne gangen bestemt meg for å ikke ta noen «snarvei» når det gjelder vektnedgang. Ikke noen kjappe dietter eller å spise alt for få kalorier som jeg har gjort tidligere. Vet det går seeeeeint, og jeg vil helst gå ned 10 kilo akkurat NÅ. Men jeg vil ha varige resultater, så derfor har jeg begitt meg ut på en fitnessreise der jeg ikke bare skal gå ned i vekt, men også bygge muskler.

Jeg veier nå 91,2 kilo, og har en alt for høy BMI. Jeg er 121 cm rundt magen og 89 rundt midjen, og for å være helt ærlig er jeg faktisk drit lei av å se på meg selv, og har mest lyst til å bare kaste en stor stein på speilet så jeg slipper å se meg selv.

Jeg begynte smått å trene før jul, men til nå har det gått treigt, trente litt hist og pist men gikk ikke SKIKKELIG inn for det før nå i midten av januar. Men nå har jeg kommet veldig godt i gang. Jeg er og var ganske dårlig til å sparke meg selv i ræva, så jeg har kastet meg på så mange Bodypump og Bodyvive timer jeg har klart, for der blir jeg torturert og pushet av Sara, som er en veldig flink trener. Det nytter ikke å sløve når hun er der. De første timene synes jeg var helt grusomme, på et punkt var jeg så sliten at jeg brakk meg. Men jeg ga ikke opp, og gir ikke opp. Og merker at jeg litt etter litt blir både sterkere og mer utholden, nå klarer jeg å ha en 1-2 timers økt alene også, enten før eller etter timene, og de dagene jeg ikke går på timer.

Er også nå opptatt av et bra kosthold. Middagene blir nok litt usunnere enn jeg skulle ønske, siden det er Halil som står for middagene, men jeg har gitt beskjed om at han får lage de iallefall litt sunnere, ellers lager jeg middag selv og han kan lage sin egen som han vil, så det går han med på. Jeg lager meg en bolle havregrøt med frisk frukt og kanel på morgenen, og skulle gjerne likt å si det smaker godt og alt det der, men jeg synes det smaker drit. Men jeg blir god og mett en god stund, så da får jeg heller tåle at det smaker litt hestemøkk.

Jeg er iallefall veldig motivert nå.. Jeg er litt småpissed på meg selv for at jeg ikke bare fortsatte når jeg kom så godt i gang i sommer, men Tyrkia, efes og veldig god mat, hva kan man gjøre :p  Jeg er ikke SÅ opptatt av vekt, selvsagt vil jeg ned iallefall 20 kilo, men er mer opptatt av cm. Så vi får se. I won’t give up- uansett.

Overraskende gladmelding :-)

Idag våkner jeg til en gladmelding fra skatteetaten jeg ikke hadde forventet. Rett etter jul sendte jeg en melding til dem der jeg skrev jeg krevde at de skattet meg i klasse 2 fra datoen jeg giftet meg siden Halil ikke hadde inntekt. De sa at de godt kunne gjøre det, men at ikke det ville ha noen innvirkning på skatten min eller skatteoppgjør, siden jeg hadde skattebegrensning fra før. Jeg fikk tilbake i overkant av 11.000 i sommer, og idag fikk jeg en mail om at jeg fikk ytterliger 1800,- ubetalt. Jeg skjønte ingenting når jeg fikk sms om at «Ditt skatteoppgjør er ferdig!» Og trodde det var Altinn som tulla.. Men det var en gladnyhet og det kommer veldig godt med, spesielt nå i Februar.

Idag skal jeg i en rettssak, sitter bare å venter på bussen nå. Er ikke meg som skal egentlig, men bestevenninnen min skal vitne mot ekskjæresten sin, så jeg blir med som støtte..  Så vidt jeg vet er det en lukket rettssak, så jeg blir sittende på gangen, men jeg har selv vært igjennom en rettssak tidligere og vet hvor godt det var å ha noen der selv.

Har så lyst på en ferie at jeg verker i reisehjertet, savner som veldig presisert Tyrkia,men drømmer meg bort til andre destinasjoner også. Nåvel, vi får ta en skikkelig bryllupsreise når vi har sjanse til det 🙂

Savn….

Både jeg og mannen i hus lengter veldig til Antalya i disse snøtunge dager. Han er smått vinterdeprimert og har sagt flere ganger han savner Tyrkia, jeg prøver å ikke si noen ting for å unngå å legge til på savnet hans, men må med hånda på hjertet si at jeg savner Antalya så enormt at det verker langt inni hjerterota. Og da kan jeg bare tenke meg åssen det føles for han, det er tross alt hans hjemland. Jeg var veldig klar over at jeg kom til å savne Tyrkia etter hvert, men trodde det kom til å ta lengre tid, siden jeg har Halil i Norge. Nå derimot, drømmer jeg meg tilbake til regntunge vinterdager, jeg savner å både snakke og høre tyrkisk, jeg savner adana kebab, jeg savner å hive på meg headset og treningsklær, for så å sette ut på tur opp i fjellene alene. Jeg savner menneskene, jeg savner å sitte hver uke å se «O ses Turkiye, Yetenek sizsiniz, kim milyoner olmak ister og Ben bilmem, esim bilir» med Halil, og ofte Feriha og Levent. Jeg savner å sitte med et par Efes xtra å knaske cekirdek foran tv-en. Savner LUKTA av Tyrkia, det høres helt rart ut, men jeg savner til og med lukta. Satt å så ut på snøen som dalte ned og kunne ikke annet enn å tenke på hvor miserabelt det er i dette iskalde landet om vinteren. Ventet på en buss igår i iskulda som aldri kom, og tenkte over at det aldri ville vært et problem i Antalya. Savner å gå på sali bazaar, savner kjempebillig, fersk frukt. Savner å bare stikke på slakteren å kjøpe ferskt, rent kjøtt, savner alle blokkene, parkene, savner å ikke måtte planlegge hvis man skal ha en festkveld, er klokka over 22:00 får du kjøpt drikke uansett, er du tom på fest, leverer de på døra. Jeg savner seriøst alt. Men nå har Tyrkia vært en stor del av livet mitt de siste 8 årene. Spesielt nå de siste 4, der jeg har oppholdt meg omtrent hele året der nede, med unntak av når Halil har vært i Norge. Tyrkia har blitt mitt hjem like mye som Norge er, jeg føler meg ofte mer hjemme der enn her. Og da mener jeg ikke i Alanya. Jeg elsker Antalya, elsker å bo langt inni Hurma, der det ikke ferdes turister, der det er så «ekte», ikke «turistifisert». Ingen snakker et kvekk engelsk, så tyrkisk kunnskaper blir pusset på, maten er ikke laget spesielt for skandinaviske mager, man kan stoppe å slå av en prat med en kar på gata uten at det er noe rart, i motsettning til her. Et eksempel på det, jeg tok bussen hjem fra byen her om dagen, det satt en afrikaner i seteraden ved siden av meg, da jeg skulle gå av smilte han å sa «Ha en fin dag», og virker oppriktig overrasket over at jeg smilte tilbake og sa «Ha en fin dag du også!» Det sier sitt når man blir overrasket over at noen er hyggelige tilbake..

Ikke misforstå meg, nå virker det som jeg er misfornøyd med at vi bor her og sånn, men jeg er ikke det altså. Det finnes ikke noe som er herligere enn å kunne våkne opp sammen hver dag, og ikke minst å kunne legge seg uten å tenke på at hver kveld vi sier god natt, er en dag nærmere avskjed. Jeg elsker det 🙂

Men jeg savner Tyrkia, jeg har tilbragt all min tid der siden jeg traff Halil, med unntak av når han har vært her, og noen kjappe turer for min del til Norge. Jeg elsker Antalya. Jeg har hele tiden sagt at ikke det er noe tema å flytte til Tyrkia, at jeg ikke vil det for alt i verden. Men for å være ærlig er det bare med selv jeg prøver å lure. Den dagen jeg er gjeldsfri og Halil har norsk pass, blir det nok til at vi prøver oss på å bo en stund i Tyrkia. Dette må selvsagt planlegges nøye, og penger må spares opp, så det er snakk om flere år frem i tid. Men jeg kjenner det på meg selv, at jeg vil aldri vært fornøyd med 1-2 uker ferie der. Aldri, det er ikke nok..

Måtte bare få det ut her, som sagt så kan jeg ikke fortelle til Halil hvor mye jeg skulle ønske jeg kunne være i Antalya nå, for med den hjemlengselen han har i vinterkulda her vil det bare gjøre vondt verre 🙂 Han elsker Norge og gleder seg veldig til sommeren kommer da, vi har planlagt en Norge på langs- roadtrip. Men vinteren, hvem liker vel den?

Everyday life :)

Nå er livet nesten så normalt som man kan få det.. Synes fremdeles det er rart å tenke på at vi faktisk har fått det vi kjempet så lenge for å få. Han er her, og skal ingen vei. Vi bor sammen, uten å tenke på tid. Synes det var litt slitsomt i starten for å være ærlig, det ble endel sure miner fra oss begge, selv om vi var superlykkelige for å være i mål 🙂 Vi satt bare hjemme, han hadde ikke noen venner eller noe å ta seg til egentlig, så vi ble bare hjemme. Jeg mye fordi jeg følte jeg ikke kunne reise ut å ha det gøy når han satt hjemme. Han oppfordret meg utallige ganger om å dra ut med mine venner, men tanken på at han da kom til å sitte hjemme å kjede seg var ikke noe gøy.. Så det endte med at jeg dro han med på ting han ikke hadde lyst til, og det var jo heller ikke noe greit 🙂

Nå har han begynt på norskkurs, når han er hjemme pugger han ekstremt på norsk, han har blitt flink til å sette sammen setninger, og øver på nye ord hver dag 🙂 Han er flink! I tillegg har han fått to kurdiske kamerater på kurset sitt, jeg har truffet den ene, begge heter Ahmet :p  Han ville gjerne vi skulle komme på besøk til han og kona begge to, og i tillegg bor han i Torsbudalen, det er 5 minutt gange igjennom skogen fra der vi bor, det kunne faktisk ikke passet bedre 🙂 Jeg kom hjem fra trening klokken 20:30 en kveld, hadde forventet han hadde kommet hjem fra kurs, men han hadde vært hos kameraten sin og spist dolma og kom hjem senere enn meg. Han hadde (utrolig nok) Sendt melding om det, men jeg hadde ikke sett den. Er veldig glad for at han nå begynner å få et sosialt liv utenfor min vennekrets da:)  Til lørdag skal han være med dem til Kristiansand for en nasjonaldagsfeiring for vest-Kurdistan (Syria-området), og han ville jeg skulle være med. Jeg takket pent nei, jeg ser ikke for meg at det blir noe morsomt for meg, jeg kjenner ingen der, og om ikke det blir snakket norsk, engelsk eller tyrkisk skjønner jeg det ikke, så det blir kjedelig. Dessuten klipper jeg navlestrengen og det er på tide han flyr ut i den frie verden alene 😉

Vi har blitt invitert med til Puerto Rico med noen venner i April, det er også på bursdagen min, så hvis økonomien tillater det reiser vi. Men vi vet ikke det enda, så isåfall hiver vi oss på en restplass når den tid kommer 🙂

Jeg fikk også vite at ikke de 550 timene norsk Halil har er et krav, jeg trodde det var det, men det er ikke det, han må bare bestå en norskeksamen. Halil fortalte meg det, og jeg sjekket det opp. Trodde kanskje han ville si at ikke han ville gå, fordi han synes de lærer så seint der, men han vil fortsatt det 🙂 Er kanskje ikke et krav hos UDI men det er et krav på hjemmefronten. Vil han ikke så skal han, han får ikke lov å sitte her hjemme å trøkke.

Ellers har vi vært på handletur med mamma og pappa, de var så snille å fylte opp kjøleskapet vårt, var veldig snilt, og det kom utrolig godt med, da det eneste vi hadde i kjøleskapet var en ost, et glass syltetøy og to egg :p Mamma hadde klippa seg og stripa håret, så hun så flere år yngre ut. Jeg er fortsatt på leting etter en jobb, men ikke like «desperat» som tidligere. Ikke fordi vi trenger pengene noe mindre, men vi klarer oss helt fint. Halil liker vanligvis ikke å feste, og jeg drikker ikke nå pga treningen, og det er jo det som koster mest 🙂

Og på snakk om trening, så går det veldig fint 🙂 Jeg trener endel gruppetimer fordi jeg føler jeg får mer utbytte av det enn å trene hjemme, har ikke sett noe resultat til nå, men jeg har ikke vært så flink med kostholdet heller, er mye bedre nå.

Så livet er igrunn veldig fint for tiden, livet smiler ikke; det gliser! 😀

Lykkelig hverdag :)

Nå har hverdagen startet for fult, den ordentlige hverdagen, ikke den der Halil og jeg sitter å trøkker hjemme sammen 24/7. Nei, nå har han begynt på norskkurs endelig 🙂 Han har gått der en uke nå, og trives veldig. I begynnelsen synes han det var kjempeteit, og ville egentlig ikke gå der. Mest fordi de brukte hele dagen på å lære «hva heter du», men nå synes han det er helt greit, og pugger som en helt på norsk. Når han er hjemme er det alt han gjør, han har masse skriveblokker med grammatikk og vanlige ord, han kan sette sammen endel setninger, er skikkelig stolt av han.  Han fikk skriveblokk på skolen, og jeg sa «Ohh it’s the same notepads as we had in school!» Og fikk et misfornøyd blikk, og kommerntaren «Nei Karen, skriveblokk». Da kunne jeg ikke annet enn å le, stolt er jeg 🙂

Igår kom han hjem, 3 timer etter skolen var slutt, med det største gliset.. «Jeg var ute med vennene mine!» Han har fått seg to kurdiske venner på kurset, begge heter Ahmet og kom fra Syria på asyl. De snakker samme Kurmanji, men den ene Ahmet’en snakker også tyrkisk, så jeg snakket med han littegranne på tyrkisk siden han verken kan engelsk eller norsk, og jeg ikke kan kurdisk. Vi er invitert hjem til han og kona til uka, hun snakker verken engelsk, norsk eller tyrkisk, så det vil være litt mer kommunikasjonsvansker vil jeg tro. Halil mener på at jeg skal lære dem alle 3 norsk, jaja… Jeg suger til å lære bort.

Ellers har Halil funnet noen hyller i inneboden han har satt opp ved TV-en. Han fikk en drill av mamma og pappa til jul, og er overlykkelig over å ha fått brukt den. Riktignok ble en hylle litt skjev, men han er så fornøyd at ikke jeg sier noe på det 😛

Bortsett ifra det trener jeg en del… Ønsker meg 2XU treningstights over ALT av ønsker, SKAL få råd til den før sommeren!

Happy new year! :)

Da er nyttårsaften over, og vi er i et helt nytt år. Blanke ark, ny skriveblokk og alt det der.
Vi hadde en kjempefin nyttårsaften, vi feiret sammen med noen av vennene mine, og hadde det supertrivelig. Halil dro hjem ganske tidlig, for han var så dårlig i magen at han ikke orket å sitte der. Jeg ville bli igjen, men angret meg like etter han hadde reist, for jeg ville selvfølgelig feire selve nyttårsaften sammen med han, altså på slaget tolv. Så jeg tok beina fatt og labba hjem. Det var uansett ikke så langt å gå, så jeg var hjemme rett etter 12, da satt vi i stua med stjerneskudd og ønsket hverandre godt nyttår over en boks mikroovn Bali kyllinggryte :p  Det var mye koseligere enn det høres ut, altså 😉

Idag ble vi spandert sushi og kino på av Cecilie og kjæresten hennes, vi så The Hobbit, da filmen var ferdig lurte Halil på om han kunne bu’e snart :p  For han synes ikke den var noe morsom. Jeg var nå ganske enig, men jeg tror det har mye å gjøre med at ikke jeg har sett verken eneren eller toeren, så jeg forsto ikke så mye av noe av det. Men det var koselig å gjøre noe annet for en gangs skyld.

Til mandag begynner Halil på norskkurs, han gleder seg kjempemasse, og det gjør jeg også. Enda så slemt det høres ut; Så blir det godt å få han ut av hus litt. Fotballtreningen begynner igjen på søndag også, så da har han iallfall noe å ta seg til de fleste dager i uken. Jeg har treningen min, han vil ha sitt norskkurs og fotball, forhåpentligvis får han seg noen venner snart så han kan sosialisere litt utenfor min vennegjeng også.

Bortsett ifra det er jeg på halvdesperat leting etter en jobb. Jeg skal si det at det er jammen ikke enkelt å finne noe som helst, jeg har lett og lett, og søkt på absolutt alt som det går ann å søke på, men har ikke fått noe napp noe sted. Veldig frustrerende, for i bunn og grunn ble det veldig mye vanskeligere økonomisk enn vi hadde forventet, selv med en husleie mindre. Men forhåpentligvis får jeg meg en eller annen stilling snart, så hjelper det seg. Jeg er frustrert fordi vi knapt får endene til å møtes, han er frustrert for at ikke han har noe økonomisk å bidra med, men har på følelsen at 2015 er vårt år, så dette går bra 🙂