Snart avreise!

Bare 2 uker igjen til vi sitter på flyet til Norge. Skal bli godt å komme hjem til min kjære leilighet, jeg savner deeen… Jeg tror det er det jeg savner mest med Norge, leiligheten min. Ja, og mine nærmeste da. Det er igrunn alt jeg savner med Norge også. Jeg må si at på de 7 årene jeg har bodd i mitt lille hi, var favoritt tiden min når Halil var der sist. Det var noe med det å våkne opp i egen seng med min forlovede. Jeg bodde der sammen med min eks, men etter det ble slutt ble jeg boende, og har ikke noen planer om å flytte. Jeg hadde en samboer til der etter det da, min bestevenninne, før hun flyttet fra Arendal. Jeg synes det er en av de mest frustrerende tingene med å ha forhold til noen som ikke kan komme til Norge når han vil, at jeg må reise hit hele tiden. For all del, jeg elsker å være her, og jeg trives kjempe godt. Men jeg synes det er veldig slitsomt å skulle reise heeele tiden, og å være den eneste som drar. Det hadde vært så mye bedre hadde vi kunnet «bytte på».. Og det kan vi jo egentlig nå. Selv om det er like dyrt hver gang. Jeg kommer til å kjøpe returbilletten hans, så med reise for oss begge til Ankara + flybilletten til Norge betalte han kanskje 1000 TL til sammen (jeg hadde allerede kjøpt billett til meg selv før jeg dro)..

Jeg er helt gåen i hele kroppen, og kjempe kjørt i hodet, har hatt kanskje 4 timer søvn de siste 2 døgna, og det blir sikkert ikke noe mer i natt. Jeg har vært livredd for å sovne i tilfelle noe skulle skje Halil. Halil har hjerteproblemer og har hatt det hele livet, han har medisiner han skal ta men han har glemt de igjen i Gaziantep, jeg trodde han tok de, så jeg har sagt han får dra på apoteket frivillig eller ved tvang til Mandag. Iallefall, så hadde vi gått å lagt oss for 2 dager siden. Vi la oss jo ganske tidlig fordi vi hadde vært på fylla dagen før. Vi lå og snakket en stund, og så reiste han seg for å gå på toalettet, og der gikk det galt. Han kollapsa på sofaen, sa at han hadde vært nummen i hele ansiktet, armen og beina en god stund den kvelden, synet var off and on, og nå hadde han så vondt i brystet at han ikke klarte å reise seg engang. Jeg kjente på hjertet hans, som banka kjempe hardt, og mye, MYE fortere enn et normalt hjerte skal. Jeg tenker man kan sammenlikne det med en person som er speeda? Iallefall ettersom hva jeg har hørt. Jeg løp til naboen (hotelleieren) for å få han til å ringe ambulanse, men isteden kasta han Halil inn i bilen sin og kjørte som en Tyrker til akuttmottaket. Jeg kan med hånda på mitt velfungerende hjerte si at jeg aldri har vært så redd i hele mitt liv som da han fikk masse hjertemonitor saker på seg. Når jeg snakket med legen, fortalte han at Halil hadde han hatt et lite hjerteinfarkt samt at blodtrykket hans hadde vært farlig lavt. Ord kan ikke engang beskrive hvor redd jeg var, selv med legens forsikring om at det kom til å gå bra. Vi fikk reise hjem etter noen timer med overvåkning, men etter dette har jeg knapt klart å sove. Jeg så for meg at når jeg våknet igjen kom jeg til å ha en livløs forlovede ved siden av meg, når jeg først sovnet drømte jeg om det så jeg våknet igjen og måtte sjekke at han pustet. Han fikk noen tabletter + en resept på nye tabletter, faren hans har sendt han penger til nok tabletter for de neste 3 månedene. Jeg skulle gjerne betalt, men han lot meg ikke gjøre det. Jeg synes han er fryktelig dum som ikke tar mer ansvar for livet sitt, og ikke sier ifra at han har glemt tablettene sine i Gaziantep så vi kunne fått tak i nye. Det er ikke en liten bagatell, det er hele livet sitt han leker med. Så gjett hvem som passer på som en hauk at medisiner blir tatt hver morgen da. 

Ellers skjer det ikke så mye spennende. Vi hadde noen ekstra kalorier i flyende form i hotellbaren for noen dager siden. Vi hadde det kjempe moro, og det gikk i øl samt litt over en liter tequila. Det ble ikke akkurat så veldig billig, men det var verdt det. For Halil sin del endte det kanskje heller dårlig, da en god del av de ekstra kaloriene kom opp samme vei som de gikk ned helt i slutten av kvelden, så da tenkte jeg at det var på tide å komme seg til sengs. Han er heldig, for han blir aldri fyllesjuk uansett hvor mye han drikker, og uansett HVA han drikker. Jeg derimot, har dessverre ikke den luksusen, og lå rett ut hele dagen. Jeg var så fyllesjuk at ikke jeg orket å dra for å kjøpe Burger King mat heller, så formen ble ikke bedre før dagen etter. Men det var ok det også, fordi jeg fikk pleie hele dagen 😉

Nå er det under en uke til jeg runder et kvart århundre. 25 hele år. Herregud som tiden flyr!  Som tidligere skrevet, føler jeg fortsatt ikke at det er lenge siden min 20 års dag, og den tiden rundt fylte 20. Uten tvil den morsomste tiden i mitt liv var når jeg var sånn 19-20-21. Det var da jeg dro til Tyrkia nå og da, først på ferie og så for å treffe eksen, men jeg sparte ikke hver minste lille krone jeg eide for å være i månedsvis, så jeg hadde faktisk et liv hjemme i Norge også, var alltid aktiv, derfor mange kilo mindre, og brukte faktisk penger på ANNET enn Tyrkia. De siste 3 årene har gått med til Tyrkia, Tyrkia Tyrkia og… Tyrkia. Jeg savner å være skikkelig turist på tur! 

Advertisements